Mesøy gård sin historie.

Første gang Mesøy gård er nevnt skriftlig er i 1522 da en Arne på Mesøy betaler 1 våg rundfisk i formuesskatt (lurer du på hvor mye en våg er, så er det ca 18 kg). Før det kjenner vi ikke til hvem som bodde her, men vi vet de var her. Det er funnet graver og tufter mange steder på øya. Så vi vet at her har det bodd folk siden isen trakk seg tilbake.

Her nordpå var det ikke vanlig å eie gården sin selv. De aller fleste gårdene var eid enten av kongen eller kirken, og bonden som drev gården var leilending, dvs han leide.

Mesøy gård var også en slik gård. Fra gammelt av var Mesøy gård krongods, dvs eid av kongen, men i 1666 gikk den over i privat eie. Er man konge så trenger man penger til krig og sånt. Kong Fredrik III lånte penger av kammerherre Joakim Irgens mot pant i Nord-Norge. Kongen kunne ikke betale ut lånet, og dermed endte Irgens opp som første private eier.

Her snakker vi ikke bare om Mesøy gård, men om hele Nord-Norge. Den største private eiendom som noen gang har eksistert i Norge, samt det største eiendomssalget noen gang gjort i Norden.

Irgens blir senere adlet av kongen av Danmark (samme mann som dropsene er oppkalt etter).

Irgens var ved sin død i 1675 i prinsippet konkurs, og den store eiendommen ble delt mellom kreditorene. Slik endte Mesøy gård opp til slutt i Brodtkorp-familiens eie.

Her i Meløy kommune, som en av få steder nordpå, så var det ganske mange som eide egen gård. Dette skyldes Benkestokkfamilien som holdt til på naboøya Meløya. Denne familien var fra da det var vanlig med adel i Norge. Det har vært tette bånd mellom Mesøy gård og Benkestokkgodset. Flere av driverne av Mesøy gård har vært etterkommere av denne adelsfamilien.

Det var to gårder i drift på Mesøya før svartedauen; gårdene Mesøy og Balset. Mesøy gård berget seg gjennom svartedauen, men Balset klarte det ikke og ble lagt øde.

De anslår at 74 gårder var i drift i kommunen før svartedauen, men bare 31 gårder i drift etterpå. Så etter 1350 var Mesøy gård eneste gården i drift på Mesøya. Det skulle gå over 300 år før folk igjen begynte å rydde den andre gården Balset på nytt.

Mesøy gård var i sin tid en storgård. Det var tidlig på 1700-tallet at de begynner å dele den opp. Først blir tre store bruk skilt fra. Så opp igjennom årene, ble Mesøy gård mindre og mindre. Dette etter som nye generasjoner kom til, og de også trengte mark til å sette opp hus, og kunne fø opp husdyr.

Dette er grunnen til at det er mer enn 100 eiendommer i dag på øya. De aller fleste av disse eiendommene er å anse som hyttetomter.


Min slekt overtar drifta av Mesøy gård
Min tippoldefar Hans Mikael Jakobsen overtar drifta av Mesøy gård i 1864. Også før det var det slektninger som drev Mesøy gård, men da mer fjerne slektninger.

Etter Hans Mikael  er det hans eldste datter Ingeborg og hennes mann Albert Larsen som overtok gården, mens det ble skilt fra en del der Hans Mikael og hans familie kan bo.

Det er min oldefar Albert Larsen som får kjøpt ut gården fra Brodtkorp i 1905. Endelig har de blitt selveier. Under krigen er det min bestefar Håkon Larsen som overtar som eier. Men bestefar dør forholdsvis ung. Etter det flytter bestemor til fastlandet, og Mesøy gård blir de neste 30 årene brukt mindre og mindre.

Fram til jeg overtok Mesøy gård på odel etter min bestemor Ellen og valgte å bli fastboende i 2007. I 2010 startet jeg opp med sau på Mesøy gård.